Raufosskogen MTB - Karrierebeste :)

Søndag var det duket for siste ritt før Birken, med Raufosskogen MTB. 30 km, hvor første 25 km går på grus og litt asfalt, hvor det er flere seige bakker. Sykkelen var satt opp med Rocket Ron 2.1 og demper. Stravasegment kan du se her: http://www.strava.com/segments/5057655

102 startende ifølge resultatlista, i knallforhold, fint vær og tørt. Lå langt foran fra start, og master kjørte gudskjelov litt lenger enn jeg hadde trodd. Dette bidro til litt mindre fart i første kneika på asfalten. Det ble noen rykk og bra fart i de første kneikene på grusen, men følte jeg satt greit med til Åndalen. Derfra og opp fryktet jeg at jeg skulle falle av, gjorde det ifjor. Midt i bakken følte jeg jeg satt greit med og beina føltes bra, selv om pulsen var nære 200 :) På toppen var jeg overrasket over å fortsatt være med teten, med Mehl og Manengen i spissen.

Derfra til stigningen mot Ræviholen gikk det greit i rulla, og var redd knekkerne til Ræviholen skulle bli vanskelige. Etter "ordre" fra Tokerud, måtte jeg fram og bidra litt oppover. Var flere ganger i tvil om jeg klarte helt opp, da det flere ganger gikk mer enn fort nok, men plutselig var vi oppe. Da var fokuset på neste harde parti fra Helseth til "Toppen ta verda"/Eikvelta.

Etter å ha forsert den krappe svingen ved bommen går det slakt oppover på løs og noe grov grus. Tungt strekke med mye smårykking. Beitmyren ga luke til de foran som jeg ved to tilfeller klarte å tette. Moro å bidra. På toppen var vi fortsatt 8-9  mann, og fokuset mitt var å holde Løken, med stiv gaffel, bak meg i nedoverkjøringa. Her gikk det fort, og fronten med Beitmyren, Tokerud, Manengen, Mehl og Evensen-Lie fikk ei luke. Denne klarte jeg å tette ved ferista på Skumsjøen og Festad kom opp i ryggen igjen :) Fikk drukket og tatt en pust før terrengpartiet.

Inn i terrengpartiet ble det satt fart, og over kulen fikk de 4 i front, med unntak av Beitmyren, nok en gang en luke. Denne klarte jeg å tette på gruspartiet etter skytebanen. Vi var da fem stykker på rad og rekke nedover. Etter hestegården og et stykke nedover skiløypa blir det knoting og tryn foran meg. Tokerud stuper over og gjør at jeg må stoppe. De tre i front kommer ifra og jeg fortsetter "alene" etter teten.  Ser meg bakover og skimter Beitmyren bak der, begynner å stivne i første kneika inne på stadion og frykter han skal ta meg igjen. Vet han sykler med stiv gaffel, og at jeg har fordelen ned siste bakke. Opp siste kneika har jeg holdt unna og slipper på nedover. Safer litt i siste løse sving og ser Mangenen passere mål 100 meter foran meg.

4.plass, beste KLUBBer og beste RGSKer. Karrierebeste og noe jeg lever lenge på. Rekordføre var det også, og tida mi ble 55.59 på 30 km, snittfart på 32,2 km/t!! Har ikke landa ennå føler jeg...

Pers på Åslendet GP og klasseseier i Vassfarrittet :)

Åslendet GP er og blir tradisjonog syrefest. Temporitt på terrengsykkel i en beinhard trasee. Stravasegment her: http://www.strava.com/segments/5121944

Startet tidlig, første i menn senior med startnr 10,  og satte meg som mål om å prøve og komme først i mål. Sier til meg selv at jeg skal åpne litt rolig for å kunne øke etterhvert, men dette slår alltid feil føles det som. Kjører jevnt på terskel opp Bråstadbakka, og innover Åslendet ved Kastadtjernet føler jeg det går sakte.  Fortsetter å holde pulsen oppe, og ligger jevnt på 88-89% av maks.

Nedover forbi Grande skole ser jeg at snittfarten er bedre enn fjoråret, og pers er innenfor rekkevidde. Passerer her beste junior, og ligger først. Moro for unga at pappa kommer først i mål tenker jeg :) Inn på rulleskibanen ser jeg at jeg kan klare å komme under 46 minutter og gir det siste jeg har. Siste sving går på hengende håret, og klokker inn på 45.53, pers med 1.24. Låra stod av seg selv, syrefest ja!

Vassfarrittet var noe jeg hadde bestemt meg for å få plass til i terminlista mi i år. Moro å sykle på kjente steder og kanskje også kjente tilskuere. Mye regn fredag og knallvær lørdag, kunne ikke fått det bedre :)

Stod opp og reiste av gårde fra Gjøvik kl 7 på morgenen sammen med Espen og Håkon. Ved ankomst Flå var bakhjulet mitt flatt. Hadde satt opp med nye Schwalbe Thunder Burt etter Åslendet. Pumpet det opp og håpet på det beste. Fikk beskjed av de to andre om å legge i slange, men vrang som jeg er, skulle jeg sykle med dette. Fikk etterhvert også beskjed om at informasjonen var oppdatert siste uka, så starten var ikke før kl 12.

Felles masterstart med politieskorte fra Flå til Gulsvik hvor vi skulle slippes over fjellet til Vidalen. Allerede under masterkjøringa begynte bakdekket å sige, stoppet og fyllte i litt guffe. Boksen var det nok noe galt med, spruta guffe så det holdt, men klarte å få i litt luft. Masteren hadde sluppet, men klarte å sykle meg opp i teten igjen, og var med oppover. Etterhvert kom en gruppe på 5-6 mann avgårde, og jeg kjørte kontrollert bak. Så meg bakover, og hadde visst fått ei god luke ned til neste gruppe. Kikker etterhvert ned på et gyngende bakdekk, så jeg bestemmer meg for å prøve en patron på neste bakketopp. Blir da passert av to grupper, hvor Espen sitter i den siste. Tenker jeg har fått i nok luft og sjekker ventilen, før jeg kaster meg på sykkelen.

Klarte å sykle meg opp til Espen relativt raskt og fortsetter jakten på neste gruppe. Før toppen var jeg på halen av gruppen med blant annet sige Eivind Fosheim og verdensmester Jens Arne Svartedal. Ser at bakdekket mitt fortsatt har lite luft, men bestemmer meg for å prøve å være med. Har studert høydeprofil og kjenner deler av traseen så godt at jeg vet det lønner seg å sykle i større gruppe.

Nedover Vidalen mot Hedalen går det fort. Pga mye nedbør dagen før, måtte løypa flyttes siden elva ikke kunne forseres lenger uten å svømme. Vi fikk da 4 km ekstra, hvorav ca 3 var tung motbakke på grus og asfalt, før det gikk inn mot Vassfaret igjen. Inngangen mot Vassfaret er en seig stigning på ca 2 km og snitt på 10% stigning. Her stod tanta mi med ei kjærkommen colaflaske.

Videre syklet vi over på andre siden av elva Aurdøla og fortsatte på lett kuppert kjerrevei med løs sand. Vi kjører i felt på ni mann, men ikke en veldig effektiv rulle. Passerer Aurdalsdammen og fortsetter på østsiden av Aurdalsfjorden før vi krysser elva nedenfor Skrukkefylla, får flaske på siste drikkestasjon og sykler grusveien oppover mot Venelid, en seig bakke på ca 4 km og 6% gjennomsnittlig stigning. Her får to ryttere luke til meg og en annen, men jeg maler oppover på 89-90% i puls og ser at de 5 andre i gruppa må slippe. Mot toppen nærmer vi oss de to foran, og har kontakt.

Denne bakken har de navngitt bamsemumsbakken. Bjørnene delte ut bamsemums som ble med på fortenna helt til mål :)

Etter toppen går raskt nedover neste 9 km med -6,6% hellning. Kjører på i front av gruppa, og triller bra. Holder trykk på framhjulet, da jeg nesten ikke har luft igjen i bakdekket. Ser ingen bak oss.

Mot mål er det 3 km flatt og endel asfalt, kjenner bakdekket gynger og sklir, så det går veldig reservert i svinger og akselerasjoner. Mot mål ser jeg det er en skråning som må forseres og roer ned litt, han foran meg går over kulen i salto, kjører forsiktig, ser bak meg at enda en kommer flyvende over kulen. Passerer mål, 6.plass totalt og klasseseier i M30-39.

Sykkelen er fortsatt i lufta og førstemann er nede for telling.

I mål helskinnet. To ligger nå nede for telling. Sistemann håper jeg det gikk bra med for det så ikke pent ut med det fallet...

Barnefri hotellweekend på Norefjell

Ble denne helgen invitert med til Norefjell Quality Spa & Resort av Hard Rocx siden Intersport er forhandler. Vi hadde fått svigerfar til å passe barn og valp, så det ble en uvant og veldig behagelig helg :)

Tok sykler og bagasje på rommet, men oppdaget da en rift i framdekket. Fikk låne framhjul med dekk av Simen hos Hard Rocx. Et lettere hjul med X-king 2.2 slangeløst, bak hadde jeg Rocket Ron 2.1. Ordnet alt klart fredag kveld, slik at vi kunne stå opp, spise frokost og trille ut av rommet på morgenen. Syklet inngangen, og deler av utgangen av løypa.

Starten gikk i bra fart nedover grusveien. Var farlig nære grøfta et par ganger pga nervæs grus i kantene. Opp mot toppen av alpinbakken strakk feltet seg bra og det var om å gjøre å komme i grei posisjon før vi skulle ned alpinbakken. Bratt og steinete, men kjørte kontrollert ned. Hang meg på Morten Eide Pedersen, vinner av ungdomstrøya i Ski Classics, oppover asfalten fra bunnen og følte det gikk bra. Innover skogsvei og over på morsomme stier, men med høy punkteringsfare. Følte alt gikk bra, men med høy puls. Tok litt drikke, og bannet for meg selv, da jeg så jeg hadde mistet den store flasken i slalombakken. Kun en halvliter drikke siste 4 mil ...

Etter ca 2 mil, føltes plutselig bakdekket som gele under meg. Stoppet, fyllte på med guffe og kjørte videre. 500m senere stoppet jeg enda en gang og fyllte i resten. Blir da passert av Espen Hagen, og tråkker på videre før jeg må stoppe for tredje gang. Optimist som jeg var fyllte jeg inn en luftpatron og ristet bra på dekket. Så da at det lakk bra med guffe av en sprekk i sideveggen. Snudde sykkelen og la i slange, tømte siste patronen i lufta, så jeg måtte pumpe opp dekket for hånd. Mens jeg pumpet passerte også Øystein Myrland meg, han hadde kjørt feil et par km, og lå lengre bak enn forventet. Tenkte for meg selv at dette blir selvpining siste 35 km, og at jeg måtte prøve å ta igjen de to andre kameratene fra KLUBBen.

La i vei og tok igjen gruppe etter gruppe. For liten fart i de til at jeg følte jeg kunne ligge der å hvile og samkjøre. Når det var igjen ca ei mil kunne jeg skimte en RGSK drakt et stykke foran, det var Øystein Myrland. Lå og tråkket på grensa av hva jeg tålte hele veien og tok raskt innpå. Han slet med krampetendenser, så jeg gled raskt ifra. Et par km senere skimtet jeg også Espen i noen seige bratte skogsbilveier. Plukket han raskere enn Øystein. Espen var helt tom, og hadde kun drukket på drikkestasjonene, da han mistet begge sine flasker i slalombakken i starten.

Siste biten inn var tungt, men følte jeg kjørte jevnt selv om jeg hadde det vondt. Hadde et håp om at Wenche og kona stod med noe drikke her, men de hadde bare fått beskjed fra løypevaktene at det ikke var noen steder å stå ... Det svei bra i låra og jeg var sinnsykt tørst. " Han var sliten", hørte jeg noen tilskuere si idet det var ca 5 km igjen til mål. Tok igjen et par til i stipartiet rett før mål. Over målstreken tørst, kvalm og sliten på sluttiden 2.31.41. Det holdt bare til 17.plass i M30-39 av totalt 57 og nr 35 totalt. Bra servering med banan, barer, energidrikk og cola i mål.

Etter en dusj og et par burgere var energien tilbake, selv om låra hadde det vondt. Så litt på utstilling av 2014 modeller av Hard Rocx sykler. Mye fint :)

                                   Min neste års og første "ånkli" racer?

                                   Min neste års Circo Volante Team SL?

                                Utsikten fra vinduet på ettermiddagen her

Deretter ble det testing av spa og bad, med pils og vin i bassenget, før det ble en utsøkt treretters middag i restauranten. En rolig aften med slitne folk :)

Morgenen etter ble det en rolig svarv med Espen, og utforskning av sti før en sen og god frokost.

                                Utsikt fra fjellet, på vei mot Høgevarde.

Grenserittet - årets morsomste ritt med suveren stemning

Grenserittet er det morsomste rittet i Norge hvis man ser på totalpakka. Sosial tur med overnatting, ofte fint og godt vær i begynnelsen av august, morsom og variert løype med temposkifter og variasjoner i underlag hele veien, og i tillegg mye publikum som skaper god stemning langs løypa.

Kjørte nedover fredag ettermiddag, stoppet i Halden for å hente startnummer og kjørte videre til Strømstad Quality Spa & Resort, hvor Raufoss & Gjøvik SK har ligget de siste årene. Stive priser akkurat denne helgen merkelig nok... Vi pakket raskt ut og slengte oss ut på en vispetur for å sjekke utstyr og tråkke ut reisebeina. Syklet gjennom starten av løypa, som i år var lagt langs havnen og brede veier for å unngå farlige situasjoner i starten, slik det har vært mye av i tidligere år. Grusveien var knusktørr og i svingene var det mye grus som var lett å skli på. Dette gjorde lufttrykket i dekkene desto viktigere. Valgte 21 psi foran og 24 bak. Hadde satt opp sykkelen med stiv gaffel, Schwalbe Rocket Ron 2.1 foran og Bontrager 29-0 2.1 bak.

På fredag kveld var det klart for felles middag med de andre fra klubben. God bufè med mye pasta å velge blant falt i smak for alle. Gode og mette var det bare å finne frem utstyr og gel, og gjøre seg klar for dagen etter. Som alltid med meg guffeboks, slange, to patroner, multiverktøy, kjedelås og kutter i tillegg til en pumpe. Grenserittet syklet jeg på 2.52 i 2010 og 2.49 i 2011, og hadde et håp om å se 2.30-tallet i år. Med hensyn til lengden på rittet valgte jeg å ta med 5 Powerbar gel som proviant under rittet.

Det var veldig varmt når vi la oss, og AC var det dårlig med. Som vanlig før større ritt, svetter jeg mye når jeg sover. Dyna måtte jeg snu når jeg var oppe for å tisse på natta, gjennomvåt av svette.

Våknet kl 06.15, kledde på oss og gikk for å spise frokost. Lett å kaste innpå mye når det er hotellfrokost, men holdt meg til det vanlige. To skiver grovbrød med lett pålegg, et glass drikke og en kopp kaffe.

Etter skifting og et par-tre obligatoriske turer på det ovale kontoret, syklet vi nedover mot start. Varmet opp et lite kvarter med 3-4 smådrag før Tollan og jeg stilte opp i pulje 1. Det var allerede MANGE som hadde lagt ut sykler og stilt opp, så vi havnet et stykke bak. Sola varmet, og det var over 20 grader allerede kl 08.30. Vi startet kl 08.35, fem minutter etter eliten.

Ut fra start er det masterbil, men som alltid på Grenserittet, sykling på fortau, hassardiøse forbikjøringer og mange nestenvelt. Alt gikk bra, og etter mattestarten tro jeg på forbi halve feltet for å komme være med i front av feltet når vi skulle svinge inn på grusen. Viktig å henge med i starten og finne plass i feltet. Syklet kontrollert i nedforkjøringene og i svingene. Pulsen steg raskt i varmen, og jeg så den hele tiden lå veldig høyt i sone 4. Ut på traktorveiene på jordene var vi fortsatt mange, men jeg lå godt foran, som nr 7 kan man se av det første bildet i serien.

Mange raske i pulje 1, så det var ikke noe problem å holde tilstrekkelig fart. Synes det gikk overraskende bra med stiv gaffel i terrenget, og følte ikke jeg tapte noe særlig til de jeg syklet i nærheten av. Halvveis begynte jeg uansett å merke at armene får mye juling og slag, håndledd og albue i høyre hånd begynte å verke litt mot slutten, uten at dette hemmet meg noe.

Svabergpartiet etter ca 3 mil ville være avgjørende, her var det nå gruset opp enda mer, men det skilte seg allikevel ut i mindre grupper. Kom gjennom dette partiet og partiet etter hvor det er stor fare for punktering, uten uhell. Kom da sammen med tre-fire mann, som det syklet sammen med og samarbeidet godt med de neste 3 milene. Etter å ha passert under en låve, kommer man til en bratt bakke med løs grus, hvor det ofte er mange som må gå. Her klarte jeg å komme meg i front og finne spor slik at jeg fikk syklet opp hele. Tungt, men det lønner seg helt klart.

I asfaltbakken etter svaberget står kona til Vidar Mehl, og langer en flaske til meg. Supertakk for den, selv om jeg ikke drakk nok til å begynne på den.

Begynner å få det litt tungt etterhvert, og klarer ikke ta alle føringene i gruppa. biter meg allikevel fast med høy puls og slitne bein. Ca 20 km før mål ser jeg at vi nærmer oss en stor gruppe syklister. Skimter en CK Toten-Tråkk trøye, og vet det er seige evigunge Svein Roger Løken som startet i elite, fem minutter før meg. Dette gir en ekstra energi, men klar ikke å følge da gruppa deler seg opp. Sykler inn med Svein Roger, som var sliten etter å ha syklet mye alene, da han var uheldig og hadde en velt helt i starten. 

Colaen i colabakken smakte som alltid veldig godt, noe jeg hadde ventet på lenge :) Inn mot mål holdt vi greit trøkk, men vi tapte 2 minutter til de vi hadde syklet sammen med på de siste 15 kmerne.

Klokket inn på 2.41.10. Klarte ikke målet tidsmessig, men ble veldig fornøyd når jeg så andre tider, og at jeg i tillegg ble nr 10 i M30-34 av 473, og nr 73 totalt av 6621 startende.

Noe jeg bør gjøre annerledes til neste år, og ritt generelt i slik varme, er å drikke mer. Burde absolutt ha tømt det jeg hadde på sykkelen og flasken jeg ble langet, som fortsatt var full ved målgang. Kanskje jeg hadde hatt mer krutt de siste to milene.