Etter å ha fått påmelding gjennom Intersport, bestemte jeg meg for at jeg måtte benytte sjansen å delta på årets Skarveritt. Fint høstvær i forveien gjorde sitt til at det skulle bli et fint ritt under fine forhold. Nyanskaffet hytte på Furuset ved Tisleifjorden (leid på åremål), gjorde at jeg reiste opp med familien etter jobb fredag ettermiddag.
KLUBBkamerat Håkon/Eastberg skulle også være med og plukket meg opp på morgenen. Kjørte bil til Hol for å hente startnr, og kjørte deretter bil til Geilo hvor målgang var. Hadde god tid til å spise og skifte, før vi tok turen fra Geilo til start ved Hol som en del av oppvarmingen. Det var ikke veldig varmt denne dagen, så vi hadde bra med klær på nedover.
Rittklar syklet jeg med en Craft t-skjorte med vindstopper foran under klubbtrøye, og med lange armer. Min Hard Rocx Circo Volante Team SL (forøvrig til salgs her: FINN-annonse) med demper og Rocket Ron 2.1 slangeløst.
Ut ifra start gikk det fort, og inn i bratt terreng i starten strekte feltet seg med en gang. Lå som nr 2 og 3 her, og nedover på asfalten etterpå samlet det seg en gruppe på 7-8 stykker. Vi syklet mye sammen, noen med styrke nedover, noen i terreng og andre i lettere partier.
Da selve stigningen starter etter ca 18 km kunne jeg skimte Håkon, som startet fem minutter tidligere, i klubbtrøya litt opp i bakken. Oppover her går det jevnt, og jeg føler jeg ligger greit med. En rytter må her slippe og vi blir seks mann videre. Det danner seg små luker av og til, men vi samles hele tiden. På en traktorvei med endel steiner, punkterer en annen og vi er fem mann igjen i front i M30-39.
De lange stigningene tar på, og jeg merker at jeg har mer enn nok med å holde følge, og en av rytterne, som har vist seg sterk hele veien, sykler "lett" ifra oss andre. Opp mot toppen av Kikut klarer jeg akkurat å henge meg på, og beina står rett ut når vi setter utfor slalombakken.
Vi ble samlet i bånn, og med sterk motvind fra vest langs vannet, var det godt å kunne ligge bak. Med medvinden tilbake mot mål, har man ikke like mye å tjene på å ligge bak, og firemannsgruppa deler seg opp, med meg sist.
Kommer i mål til 4.plass i M30-39, 10 sek bak pallen og 44 sek bak vinneren. Dette holdt til en 6.plass totalt i løypa på 57 km. Resultatliste
tirsdag 24. september 2013
fredag 6. september 2013
Birkebeinerrittet
Følte meg ladd og klar til Birkebeinerrittet. Sykkel satt opp med stiv gaffel og Schwalbe Thunder Burt 2.1 slangeløst. Dette ga en vekt på 8.1 kg. Hadde booket overnatting på plaza Hagen @ Skramstadsætra, og ble servert nydelig indrefile av hjort og rådyr til middag kvelden får :)
Stod opp 05.30 lørdag morgen, hoppet i sykkelklærne og spiste frokost. Gikk for kort bukse, trøye og lange armer. Espen og jeg kjørte deretter ned til henvist p-plass på Rena, leverte skiftebagen for transport Lillehammer og syklet noen korte oppvarmingsdrag.
Stilte meg opp i pulje fire og plasserte meg i andre rekke bak klubbkompis Fuglerud. Startskuddet gikk og jeg holdt meg godt foran opp til Skramstad. Passerte her på ca 30.10. Syklet med en flaske opp og fikk to nye av heiagjengen ved hytta etter Skramstad. Lå på ca 20.plass ned brattbakken, men la meg i sælan og tro meg opp til 4-5.plass før vi skulle over brua og inn i terrenget.
Hoppet av sykkelen som alle andre og jogget oppover med høy puls og syretunge lår. Til min store overraskelse sprintet en gjeng av gårde, og disse klarte jeg aldri å ta igjen. Tok også igjen endel fra startpulje 3 her. Ut av terrengpartiet klarte jeg ikke å ta igjen Jevnesveen og Thorstad og ble liggende med folk fra pulje 3. Der var det lite hjelp å hente, men klarte å holde bra trøkk syntes jeg. Tauet på en gjeng og tok igjen folk rett som det var. Passerte Bringbu på 59.06, og var fornøyd med det. Her stod også sjef og kompis Glenn, som hadde hoppet av, og ropte til meg.
Fra Bringebu og videre innover syntes jeg det gikk sakte. Det var ingen hjelp å fra de jeg allerede hadde tatt igjen med fem minutter, og jeg måtte gjøre jobben selv. Demotiverende, men prøvde å holde trykket oppe. Tok igjen klubbkompis Ugland som kom med noen oppmuntrende ord.
Før Rosinbakken hadde jeg tatt igjen Jevnesveen og Thorstad igjen, og på toppen av bakken fikk jeg besøk av kompis Tollan som startet likt med meg og hadde fått opp bra fart og tatt meg igjen.
Herfra til Storåsen gikk det heller ikke fort syntes jeg, og lå ofte i front. Noe fortere gikk det når LCK rytterne var med å bidro fra Sjusjøen og ned.
I svingene før ballettbakken var det nylagt våt asfalt. Dette skled jeg skikkelig på og måtte benytte doseringen i svingen/grøfta for å redde meg inn. Tro på videre og hørte det kom skikkelige ulyder fra drivverket. Fortsatte å trå på, men litt forsiktig ved fartsøkninger. Kjørte ballettbakken kontrollert, men definitivt raskere enn Willmann ;) I mål på tiden 3.03.24 som holdt til 31.plass i klassen og180 totalt....
Dårligere tid og plasseringer i aldersklasse og totalt enn året før :(
Ved vasking av sykkel så jeg til min overraskelse at kjedet nesten var av. Flaks det holdt inn fra ballettbakken :)
Stod opp 05.30 lørdag morgen, hoppet i sykkelklærne og spiste frokost. Gikk for kort bukse, trøye og lange armer. Espen og jeg kjørte deretter ned til henvist p-plass på Rena, leverte skiftebagen for transport Lillehammer og syklet noen korte oppvarmingsdrag.
Stilte meg opp i pulje fire og plasserte meg i andre rekke bak klubbkompis Fuglerud. Startskuddet gikk og jeg holdt meg godt foran opp til Skramstad. Passerte her på ca 30.10. Syklet med en flaske opp og fikk to nye av heiagjengen ved hytta etter Skramstad. Lå på ca 20.plass ned brattbakken, men la meg i sælan og tro meg opp til 4-5.plass før vi skulle over brua og inn i terrenget.
Hoppet av sykkelen som alle andre og jogget oppover med høy puls og syretunge lår. Til min store overraskelse sprintet en gjeng av gårde, og disse klarte jeg aldri å ta igjen. Tok også igjen endel fra startpulje 3 her. Ut av terrengpartiet klarte jeg ikke å ta igjen Jevnesveen og Thorstad og ble liggende med folk fra pulje 3. Der var det lite hjelp å hente, men klarte å holde bra trøkk syntes jeg. Tauet på en gjeng og tok igjen folk rett som det var. Passerte Bringbu på 59.06, og var fornøyd med det. Her stod også sjef og kompis Glenn, som hadde hoppet av, og ropte til meg.
Fra Bringebu og videre innover syntes jeg det gikk sakte. Det var ingen hjelp å fra de jeg allerede hadde tatt igjen med fem minutter, og jeg måtte gjøre jobben selv. Demotiverende, men prøvde å holde trykket oppe. Tok igjen klubbkompis Ugland som kom med noen oppmuntrende ord.
Før Rosinbakken hadde jeg tatt igjen Jevnesveen og Thorstad igjen, og på toppen av bakken fikk jeg besøk av kompis Tollan som startet likt med meg og hadde fått opp bra fart og tatt meg igjen.
Herfra til Storåsen gikk det heller ikke fort syntes jeg, og lå ofte i front. Noe fortere gikk det når LCK rytterne var med å bidro fra Sjusjøen og ned.
I svingene før ballettbakken var det nylagt våt asfalt. Dette skled jeg skikkelig på og måtte benytte doseringen i svingen/grøfta for å redde meg inn. Tro på videre og hørte det kom skikkelige ulyder fra drivverket. Fortsatte å trå på, men litt forsiktig ved fartsøkninger. Kjørte ballettbakken kontrollert, men definitivt raskere enn Willmann ;) I mål på tiden 3.03.24 som holdt til 31.plass i klassen og180 totalt....
Dårligere tid og plasseringer i aldersklasse og totalt enn året før :(
Ved vasking av sykkel så jeg til min overraskelse at kjedet nesten var av. Flaks det holdt inn fra ballettbakken :)
mandag 26. august 2013
Raufosskogen MTB - Karrierebeste :)
Søndag var det duket for siste ritt før Birken, med Raufosskogen MTB. 30 km, hvor første 25 km går på grus og litt asfalt, hvor det er flere seige bakker. Sykkelen var satt opp med Rocket Ron 2.1 og demper. Stravasegment kan du se her: http://www.strava.com/segments/5057655
102 startende ifølge resultatlista, i knallforhold, fint vær og tørt. Lå langt foran fra start, og master kjørte gudskjelov litt lenger enn jeg hadde trodd. Dette bidro til litt mindre fart i første kneika på asfalten. Det ble noen rykk og bra fart i de første kneikene på grusen, men følte jeg satt greit med til Åndalen. Derfra og opp fryktet jeg at jeg skulle falle av, gjorde det ifjor. Midt i bakken følte jeg jeg satt greit med og beina føltes bra, selv om pulsen var nære 200 :) På toppen var jeg overrasket over å fortsatt være med teten, med Mehl og Manengen i spissen.
Derfra til stigningen mot Ræviholen gikk det greit i rulla, og var redd knekkerne til Ræviholen skulle bli vanskelige. Etter "ordre" fra Tokerud, måtte jeg fram og bidra litt oppover. Var flere ganger i tvil om jeg klarte helt opp, da det flere ganger gikk mer enn fort nok, men plutselig var vi oppe. Da var fokuset på neste harde parti fra Helseth til "Toppen ta verda"/Eikvelta.
Etter å ha forsert den krappe svingen ved bommen går det slakt oppover på løs og noe grov grus. Tungt strekke med mye smårykking. Beitmyren ga luke til de foran som jeg ved to tilfeller klarte å tette. Moro å bidra. På toppen var vi fortsatt 8-9 mann, og fokuset mitt var å holde Løken, med stiv gaffel, bak meg i nedoverkjøringa. Her gikk det fort, og fronten med Beitmyren, Tokerud, Manengen, Mehl og Evensen-Lie fikk ei luke. Denne klarte jeg å tette ved ferista på Skumsjøen og Festad kom opp i ryggen igjen :) Fikk drukket og tatt en pust før terrengpartiet.
Inn i terrengpartiet ble det satt fart, og over kulen fikk de 4 i front, med unntak av Beitmyren, nok en gang en luke. Denne klarte jeg å tette på gruspartiet etter skytebanen. Vi var da fem stykker på rad og rekke nedover. Etter hestegården og et stykke nedover skiløypa blir det knoting og tryn foran meg. Tokerud stuper over og gjør at jeg må stoppe. De tre i front kommer ifra og jeg fortsetter "alene" etter teten. Ser meg bakover og skimter Beitmyren bak der, begynner å stivne i første kneika inne på stadion og frykter han skal ta meg igjen. Vet han sykler med stiv gaffel, og at jeg har fordelen ned siste bakke. Opp siste kneika har jeg holdt unna og slipper på nedover. Safer litt i siste løse sving og ser Mangenen passere mål 100 meter foran meg.
4.plass, beste KLUBBer og beste RGSKer. Karrierebeste og noe jeg lever lenge på. Rekordføre var det også, og tida mi ble 55.59 på 30 km, snittfart på 32,2 km/t!! Har ikke landa ennå føler jeg...
102 startende ifølge resultatlista, i knallforhold, fint vær og tørt. Lå langt foran fra start, og master kjørte gudskjelov litt lenger enn jeg hadde trodd. Dette bidro til litt mindre fart i første kneika på asfalten. Det ble noen rykk og bra fart i de første kneikene på grusen, men følte jeg satt greit med til Åndalen. Derfra og opp fryktet jeg at jeg skulle falle av, gjorde det ifjor. Midt i bakken følte jeg jeg satt greit med og beina føltes bra, selv om pulsen var nære 200 :) På toppen var jeg overrasket over å fortsatt være med teten, med Mehl og Manengen i spissen.
Derfra til stigningen mot Ræviholen gikk det greit i rulla, og var redd knekkerne til Ræviholen skulle bli vanskelige. Etter "ordre" fra Tokerud, måtte jeg fram og bidra litt oppover. Var flere ganger i tvil om jeg klarte helt opp, da det flere ganger gikk mer enn fort nok, men plutselig var vi oppe. Da var fokuset på neste harde parti fra Helseth til "Toppen ta verda"/Eikvelta.
Etter å ha forsert den krappe svingen ved bommen går det slakt oppover på løs og noe grov grus. Tungt strekke med mye smårykking. Beitmyren ga luke til de foran som jeg ved to tilfeller klarte å tette. Moro å bidra. På toppen var vi fortsatt 8-9 mann, og fokuset mitt var å holde Løken, med stiv gaffel, bak meg i nedoverkjøringa. Her gikk det fort, og fronten med Beitmyren, Tokerud, Manengen, Mehl og Evensen-Lie fikk ei luke. Denne klarte jeg å tette ved ferista på Skumsjøen og Festad kom opp i ryggen igjen :) Fikk drukket og tatt en pust før terrengpartiet.
Inn i terrengpartiet ble det satt fart, og over kulen fikk de 4 i front, med unntak av Beitmyren, nok en gang en luke. Denne klarte jeg å tette på gruspartiet etter skytebanen. Vi var da fem stykker på rad og rekke nedover. Etter hestegården og et stykke nedover skiløypa blir det knoting og tryn foran meg. Tokerud stuper over og gjør at jeg må stoppe. De tre i front kommer ifra og jeg fortsetter "alene" etter teten. Ser meg bakover og skimter Beitmyren bak der, begynner å stivne i første kneika inne på stadion og frykter han skal ta meg igjen. Vet han sykler med stiv gaffel, og at jeg har fordelen ned siste bakke. Opp siste kneika har jeg holdt unna og slipper på nedover. Safer litt i siste løse sving og ser Mangenen passere mål 100 meter foran meg.
4.plass, beste KLUBBer og beste RGSKer. Karrierebeste og noe jeg lever lenge på. Rekordføre var det også, og tida mi ble 55.59 på 30 km, snittfart på 32,2 km/t!! Har ikke landa ennå føler jeg...
Etiketter:
hard rocx,
Klubb,
motivasjon,
terrengsykkel
mandag 19. august 2013
Pers på Åslendet GP og klasseseier i Vassfarrittet :)
Åslendet GP er og blir tradisjonog syrefest. Temporitt på terrengsykkel i en beinhard trasee. Stravasegment her: http://www.strava.com/segments/5121944
Startet tidlig, første i menn senior med startnr 10, og satte meg som mål om å prøve og komme først i mål. Sier til meg selv at jeg skal åpne litt rolig for å kunne øke etterhvert, men dette slår alltid feil føles det som. Kjører jevnt på terskel opp Bråstadbakka, og innover Åslendet ved Kastadtjernet føler jeg det går sakte. Fortsetter å holde pulsen oppe, og ligger jevnt på 88-89% av maks.
Nedover forbi Grande skole ser jeg at snittfarten er bedre enn fjoråret, og pers er innenfor rekkevidde. Passerer her beste junior, og ligger først. Moro for unga at pappa kommer først i mål tenker jeg :) Inn på rulleskibanen ser jeg at jeg kan klare å komme under 46 minutter og gir det siste jeg har. Siste sving går på hengende håret, og klokker inn på 45.53, pers med 1.24. Låra stod av seg selv, syrefest ja!
Vassfarrittet var noe jeg hadde bestemt meg for å få plass til i terminlista mi i år. Moro å sykle på kjente steder og kanskje også kjente tilskuere. Mye regn fredag og knallvær lørdag, kunne ikke fått det bedre :)
Stod opp og reiste av gårde fra Gjøvik kl 7 på morgenen sammen med Espen og Håkon. Ved ankomst Flå var bakhjulet mitt flatt. Hadde satt opp med nye Schwalbe Thunder Burt etter Åslendet. Pumpet det opp og håpet på det beste. Fikk beskjed av de to andre om å legge i slange, men vrang som jeg er, skulle jeg sykle med dette. Fikk etterhvert også beskjed om at informasjonen var oppdatert siste uka, så starten var ikke før kl 12.
Felles masterstart med politieskorte fra Flå til Gulsvik hvor vi skulle slippes over fjellet til Vidalen. Allerede under masterkjøringa begynte bakdekket å sige, stoppet og fyllte i litt guffe. Boksen var det nok noe galt med, spruta guffe så det holdt, men klarte å få i litt luft. Masteren hadde sluppet, men klarte å sykle meg opp i teten igjen, og var med oppover. Etterhvert kom en gruppe på 5-6 mann avgårde, og jeg kjørte kontrollert bak. Så meg bakover, og hadde visst fått ei god luke ned til neste gruppe. Kikker etterhvert ned på et gyngende bakdekk, så jeg bestemmer meg for å prøve en patron på neste bakketopp. Blir da passert av to grupper, hvor Espen sitter i den siste. Tenker jeg har fått i nok luft og sjekker ventilen, før jeg kaster meg på sykkelen.
Klarte å sykle meg opp til Espen relativt raskt og fortsetter jakten på neste gruppe. Før toppen var jeg på halen av gruppen med blant annet sige Eivind Fosheim og verdensmester Jens Arne Svartedal. Ser at bakdekket mitt fortsatt har lite luft, men bestemmer meg for å prøve å være med. Har studert høydeprofil og kjenner deler av traseen så godt at jeg vet det lønner seg å sykle i større gruppe.
Nedover Vidalen mot Hedalen går det fort. Pga mye nedbør dagen før, måtte løypa flyttes siden elva ikke kunne forseres lenger uten å svømme. Vi fikk da 4 km ekstra, hvorav ca 3 var tung motbakke på grus og asfalt, før det gikk inn mot Vassfaret igjen. Inngangen mot Vassfaret er en seig stigning på ca 2 km og snitt på 10% stigning. Her stod tanta mi med ei kjærkommen colaflaske.
Videre syklet vi over på andre siden av elva Aurdøla og fortsatte på lett kuppert kjerrevei med løs sand. Vi kjører i felt på ni mann, men ikke en veldig effektiv rulle. Passerer Aurdalsdammen og fortsetter på østsiden av Aurdalsfjorden før vi krysser elva nedenfor Skrukkefylla, får flaske på siste drikkestasjon og sykler grusveien oppover mot Venelid, en seig bakke på ca 4 km og 6% gjennomsnittlig stigning. Her får to ryttere luke til meg og en annen, men jeg maler oppover på 89-90% i puls og ser at de 5 andre i gruppa må slippe. Mot toppen nærmer vi oss de to foran, og har kontakt.
Denne bakken har de navngitt bamsemumsbakken. Bjørnene delte ut bamsemums som ble med på fortenna helt til mål :)
Etter toppen går raskt nedover neste 9 km med -6,6% hellning. Kjører på i front av gruppa, og triller bra. Holder trykk på framhjulet, da jeg nesten ikke har luft igjen i bakdekket. Ser ingen bak oss.
Mot mål er det 3 km flatt og endel asfalt, kjenner bakdekket gynger og sklir, så det går veldig reservert i svinger og akselerasjoner. Mot mål ser jeg det er en skråning som må forseres og roer ned litt, han foran meg går over kulen i salto, kjører forsiktig, ser bak meg at enda en kommer flyvende over kulen. Passerer mål, 6.plass totalt og klasseseier i M30-39.
Sykkelen er fortsatt i lufta og førstemann er nede for telling.
I mål helskinnet. To ligger nå nede for telling. Sistemann håper jeg det gikk bra med for det så ikke pent ut med det fallet...
Startet tidlig, første i menn senior med startnr 10, og satte meg som mål om å prøve og komme først i mål. Sier til meg selv at jeg skal åpne litt rolig for å kunne øke etterhvert, men dette slår alltid feil føles det som. Kjører jevnt på terskel opp Bråstadbakka, og innover Åslendet ved Kastadtjernet føler jeg det går sakte. Fortsetter å holde pulsen oppe, og ligger jevnt på 88-89% av maks.
Nedover forbi Grande skole ser jeg at snittfarten er bedre enn fjoråret, og pers er innenfor rekkevidde. Passerer her beste junior, og ligger først. Moro for unga at pappa kommer først i mål tenker jeg :) Inn på rulleskibanen ser jeg at jeg kan klare å komme under 46 minutter og gir det siste jeg har. Siste sving går på hengende håret, og klokker inn på 45.53, pers med 1.24. Låra stod av seg selv, syrefest ja!
Vassfarrittet var noe jeg hadde bestemt meg for å få plass til i terminlista mi i år. Moro å sykle på kjente steder og kanskje også kjente tilskuere. Mye regn fredag og knallvær lørdag, kunne ikke fått det bedre :)
Stod opp og reiste av gårde fra Gjøvik kl 7 på morgenen sammen med Espen og Håkon. Ved ankomst Flå var bakhjulet mitt flatt. Hadde satt opp med nye Schwalbe Thunder Burt etter Åslendet. Pumpet det opp og håpet på det beste. Fikk beskjed av de to andre om å legge i slange, men vrang som jeg er, skulle jeg sykle med dette. Fikk etterhvert også beskjed om at informasjonen var oppdatert siste uka, så starten var ikke før kl 12.
Felles masterstart med politieskorte fra Flå til Gulsvik hvor vi skulle slippes over fjellet til Vidalen. Allerede under masterkjøringa begynte bakdekket å sige, stoppet og fyllte i litt guffe. Boksen var det nok noe galt med, spruta guffe så det holdt, men klarte å få i litt luft. Masteren hadde sluppet, men klarte å sykle meg opp i teten igjen, og var med oppover. Etterhvert kom en gruppe på 5-6 mann avgårde, og jeg kjørte kontrollert bak. Så meg bakover, og hadde visst fått ei god luke ned til neste gruppe. Kikker etterhvert ned på et gyngende bakdekk, så jeg bestemmer meg for å prøve en patron på neste bakketopp. Blir da passert av to grupper, hvor Espen sitter i den siste. Tenker jeg har fått i nok luft og sjekker ventilen, før jeg kaster meg på sykkelen.
Klarte å sykle meg opp til Espen relativt raskt og fortsetter jakten på neste gruppe. Før toppen var jeg på halen av gruppen med blant annet sige Eivind Fosheim og verdensmester Jens Arne Svartedal. Ser at bakdekket mitt fortsatt har lite luft, men bestemmer meg for å prøve å være med. Har studert høydeprofil og kjenner deler av traseen så godt at jeg vet det lønner seg å sykle i større gruppe.
Nedover Vidalen mot Hedalen går det fort. Pga mye nedbør dagen før, måtte løypa flyttes siden elva ikke kunne forseres lenger uten å svømme. Vi fikk da 4 km ekstra, hvorav ca 3 var tung motbakke på grus og asfalt, før det gikk inn mot Vassfaret igjen. Inngangen mot Vassfaret er en seig stigning på ca 2 km og snitt på 10% stigning. Her stod tanta mi med ei kjærkommen colaflaske.
Videre syklet vi over på andre siden av elva Aurdøla og fortsatte på lett kuppert kjerrevei med løs sand. Vi kjører i felt på ni mann, men ikke en veldig effektiv rulle. Passerer Aurdalsdammen og fortsetter på østsiden av Aurdalsfjorden før vi krysser elva nedenfor Skrukkefylla, får flaske på siste drikkestasjon og sykler grusveien oppover mot Venelid, en seig bakke på ca 4 km og 6% gjennomsnittlig stigning. Her får to ryttere luke til meg og en annen, men jeg maler oppover på 89-90% i puls og ser at de 5 andre i gruppa må slippe. Mot toppen nærmer vi oss de to foran, og har kontakt.
Denne bakken har de navngitt bamsemumsbakken. Bjørnene delte ut bamsemums som ble med på fortenna helt til mål :)
Etter toppen går raskt nedover neste 9 km med -6,6% hellning. Kjører på i front av gruppa, og triller bra. Holder trykk på framhjulet, da jeg nesten ikke har luft igjen i bakdekket. Ser ingen bak oss.
Mot mål er det 3 km flatt og endel asfalt, kjenner bakdekket gynger og sklir, så det går veldig reservert i svinger og akselerasjoner. Mot mål ser jeg det er en skråning som må forseres og roer ned litt, han foran meg går over kulen i salto, kjører forsiktig, ser bak meg at enda en kommer flyvende over kulen. Passerer mål, 6.plass totalt og klasseseier i M30-39.
Sykkelen er fortsatt i lufta og førstemann er nede for telling.
I mål helskinnet. To ligger nå nede for telling. Sistemann håper jeg det gikk bra med for det så ikke pent ut med det fallet...
mandag 12. august 2013
Barnefri hotellweekend på Norefjell
Ble denne helgen invitert med til Norefjell Quality Spa & Resort av Hard Rocx siden Intersport er forhandler. Vi hadde fått svigerfar til å passe barn og valp, så det ble en uvant og veldig behagelig helg :)
Tok sykler og bagasje på rommet, men oppdaget da en rift i framdekket. Fikk låne framhjul med dekk av Simen hos Hard Rocx. Et lettere hjul med X-king 2.2 slangeløst, bak hadde jeg Rocket Ron 2.1. Ordnet alt klart fredag kveld, slik at vi kunne stå opp, spise frokost og trille ut av rommet på morgenen. Syklet inngangen, og deler av utgangen av løypa.
Starten gikk i bra fart nedover grusveien. Var farlig nære grøfta et par ganger pga nervæs grus i kantene. Opp mot toppen av alpinbakken strakk feltet seg bra og det var om å gjøre å komme i grei posisjon før vi skulle ned alpinbakken. Bratt og steinete, men kjørte kontrollert ned. Hang meg på Morten Eide Pedersen, vinner av ungdomstrøya i Ski Classics, oppover asfalten fra bunnen og følte det gikk bra. Innover skogsvei og over på morsomme stier, men med høy punkteringsfare. Følte alt gikk bra, men med høy puls. Tok litt drikke, og bannet for meg selv, da jeg så jeg hadde mistet den store flasken i slalombakken. Kun en halvliter drikke siste 4 mil ...
Etter ca 2 mil, føltes plutselig bakdekket som gele under meg. Stoppet, fyllte på med guffe og kjørte videre. 500m senere stoppet jeg enda en gang og fyllte i resten. Blir da passert av Espen Hagen, og tråkker på videre før jeg må stoppe for tredje gang. Optimist som jeg var fyllte jeg inn en luftpatron og ristet bra på dekket. Så da at det lakk bra med guffe av en sprekk i sideveggen. Snudde sykkelen og la i slange, tømte siste patronen i lufta, så jeg måtte pumpe opp dekket for hånd. Mens jeg pumpet passerte også Øystein Myrland meg, han hadde kjørt feil et par km, og lå lengre bak enn forventet. Tenkte for meg selv at dette blir selvpining siste 35 km, og at jeg måtte prøve å ta igjen de to andre kameratene fra KLUBBen.
La i vei og tok igjen gruppe etter gruppe. For liten fart i de til at jeg følte jeg kunne ligge der å hvile og samkjøre. Når det var igjen ca ei mil kunne jeg skimte en RGSK drakt et stykke foran, det var Øystein Myrland. Lå og tråkket på grensa av hva jeg tålte hele veien og tok raskt innpå. Han slet med krampetendenser, så jeg gled raskt ifra. Et par km senere skimtet jeg også Espen i noen seige bratte skogsbilveier. Plukket han raskere enn Øystein. Espen var helt tom, og hadde kun drukket på drikkestasjonene, da han mistet begge sine flasker i slalombakken i starten.
Siste biten inn var tungt, men følte jeg kjørte jevnt selv om jeg hadde det vondt. Hadde et håp om at Wenche og kona stod med noe drikke her, men de hadde bare fått beskjed fra løypevaktene at det ikke var noen steder å stå ... Det svei bra i låra og jeg var sinnsykt tørst. " Han var sliten", hørte jeg noen tilskuere si idet det var ca 5 km igjen til mål. Tok igjen et par til i stipartiet rett før mål. Over målstreken tørst, kvalm og sliten på sluttiden 2.31.41. Det holdt bare til 17.plass i M30-39 av totalt 57 og nr 35 totalt. Bra servering med banan, barer, energidrikk og cola i mål.
Etter en dusj og et par burgere var energien tilbake, selv om låra hadde det vondt. Så litt på utstilling av 2014 modeller av Hard Rocx sykler. Mye fint :)
Min neste års og første "ånkli" racer?
Min neste års Circo Volante Team SL?
Utsikten fra vinduet på ettermiddagen her
Deretter ble det testing av spa og bad, med pils og vin i bassenget, før det ble en utsøkt treretters middag i restauranten. En rolig aften med slitne folk :)
Morgenen etter ble det en rolig svarv med Espen, og utforskning av sti før en sen og god frokost.
Utsikt fra fjellet, på vei mot Høgevarde.
Tok sykler og bagasje på rommet, men oppdaget da en rift i framdekket. Fikk låne framhjul med dekk av Simen hos Hard Rocx. Et lettere hjul med X-king 2.2 slangeløst, bak hadde jeg Rocket Ron 2.1. Ordnet alt klart fredag kveld, slik at vi kunne stå opp, spise frokost og trille ut av rommet på morgenen. Syklet inngangen, og deler av utgangen av løypa.
Starten gikk i bra fart nedover grusveien. Var farlig nære grøfta et par ganger pga nervæs grus i kantene. Opp mot toppen av alpinbakken strakk feltet seg bra og det var om å gjøre å komme i grei posisjon før vi skulle ned alpinbakken. Bratt og steinete, men kjørte kontrollert ned. Hang meg på Morten Eide Pedersen, vinner av ungdomstrøya i Ski Classics, oppover asfalten fra bunnen og følte det gikk bra. Innover skogsvei og over på morsomme stier, men med høy punkteringsfare. Følte alt gikk bra, men med høy puls. Tok litt drikke, og bannet for meg selv, da jeg så jeg hadde mistet den store flasken i slalombakken. Kun en halvliter drikke siste 4 mil ...
Etter ca 2 mil, føltes plutselig bakdekket som gele under meg. Stoppet, fyllte på med guffe og kjørte videre. 500m senere stoppet jeg enda en gang og fyllte i resten. Blir da passert av Espen Hagen, og tråkker på videre før jeg må stoppe for tredje gang. Optimist som jeg var fyllte jeg inn en luftpatron og ristet bra på dekket. Så da at det lakk bra med guffe av en sprekk i sideveggen. Snudde sykkelen og la i slange, tømte siste patronen i lufta, så jeg måtte pumpe opp dekket for hånd. Mens jeg pumpet passerte også Øystein Myrland meg, han hadde kjørt feil et par km, og lå lengre bak enn forventet. Tenkte for meg selv at dette blir selvpining siste 35 km, og at jeg måtte prøve å ta igjen de to andre kameratene fra KLUBBen.
La i vei og tok igjen gruppe etter gruppe. For liten fart i de til at jeg følte jeg kunne ligge der å hvile og samkjøre. Når det var igjen ca ei mil kunne jeg skimte en RGSK drakt et stykke foran, det var Øystein Myrland. Lå og tråkket på grensa av hva jeg tålte hele veien og tok raskt innpå. Han slet med krampetendenser, så jeg gled raskt ifra. Et par km senere skimtet jeg også Espen i noen seige bratte skogsbilveier. Plukket han raskere enn Øystein. Espen var helt tom, og hadde kun drukket på drikkestasjonene, da han mistet begge sine flasker i slalombakken i starten.
Siste biten inn var tungt, men følte jeg kjørte jevnt selv om jeg hadde det vondt. Hadde et håp om at Wenche og kona stod med noe drikke her, men de hadde bare fått beskjed fra løypevaktene at det ikke var noen steder å stå ... Det svei bra i låra og jeg var sinnsykt tørst. " Han var sliten", hørte jeg noen tilskuere si idet det var ca 5 km igjen til mål. Tok igjen et par til i stipartiet rett før mål. Over målstreken tørst, kvalm og sliten på sluttiden 2.31.41. Det holdt bare til 17.plass i M30-39 av totalt 57 og nr 35 totalt. Bra servering med banan, barer, energidrikk og cola i mål.
Etter en dusj og et par burgere var energien tilbake, selv om låra hadde det vondt. Så litt på utstilling av 2014 modeller av Hard Rocx sykler. Mye fint :)
Min neste års og første "ånkli" racer?
Min neste års Circo Volante Team SL?
Utsikten fra vinduet på ettermiddagen her
Deretter ble det testing av spa og bad, med pils og vin i bassenget, før det ble en utsøkt treretters middag i restauranten. En rolig aften med slitne folk :)
Morgenen etter ble det en rolig svarv med Espen, og utforskning av sti før en sen og god frokost.
Utsikt fra fjellet, på vei mot Høgevarde.
Etiketter:
hard rocx,
Klubb,
norefjell,
norefjellrittet,
terrengsykkel
tirsdag 6. august 2013
Grenserittet - årets morsomste ritt med suveren stemning
Grenserittet er det morsomste rittet i Norge hvis man ser på totalpakka. Sosial tur med overnatting, ofte fint og godt vær i begynnelsen av august, morsom og variert løype med temposkifter og variasjoner i underlag hele veien, og i tillegg mye publikum som skaper god stemning langs løypa.
Kjørte nedover fredag ettermiddag, stoppet i Halden for å hente startnummer og kjørte videre til Strømstad Quality Spa & Resort, hvor Raufoss & Gjøvik SK har ligget de siste årene. Stive priser akkurat denne helgen merkelig nok... Vi pakket raskt ut og slengte oss ut på en vispetur for å sjekke utstyr og tråkke ut reisebeina. Syklet gjennom starten av løypa, som i år var lagt langs havnen og brede veier for å unngå farlige situasjoner i starten, slik det har vært mye av i tidligere år. Grusveien var knusktørr og i svingene var det mye grus som var lett å skli på. Dette gjorde lufttrykket i dekkene desto viktigere. Valgte 21 psi foran og 24 bak. Hadde satt opp sykkelen med stiv gaffel, Schwalbe Rocket Ron 2.1 foran og Bontrager 29-0 2.1 bak.
På fredag kveld var det klart for felles middag med de andre fra klubben. God bufè med mye pasta å velge blant falt i smak for alle. Gode og mette var det bare å finne frem utstyr og gel, og gjøre seg klar for dagen etter. Som alltid med meg guffeboks, slange, to patroner, multiverktøy, kjedelås og kutter i tillegg til en pumpe. Grenserittet syklet jeg på 2.52 i 2010 og 2.49 i 2011, og hadde et håp om å se 2.30-tallet i år. Med hensyn til lengden på rittet valgte jeg å ta med 5 Powerbar gel som proviant under rittet.
Det var veldig varmt når vi la oss, og AC var det dårlig med. Som vanlig før større ritt, svetter jeg mye når jeg sover. Dyna måtte jeg snu når jeg var oppe for å tisse på natta, gjennomvåt av svette.
Våknet kl 06.15, kledde på oss og gikk for å spise frokost. Lett å kaste innpå mye når det er hotellfrokost, men holdt meg til det vanlige. To skiver grovbrød med lett pålegg, et glass drikke og en kopp kaffe.
Etter skifting og et par-tre obligatoriske turer på det ovale kontoret, syklet vi nedover mot start. Varmet opp et lite kvarter med 3-4 smådrag før Tollan og jeg stilte opp i pulje 1. Det var allerede MANGE som hadde lagt ut sykler og stilt opp, så vi havnet et stykke bak. Sola varmet, og det var over 20 grader allerede kl 08.30. Vi startet kl 08.35, fem minutter etter eliten.
Ut fra start er det masterbil, men som alltid på Grenserittet, sykling på fortau, hassardiøse forbikjøringer og mange nestenvelt. Alt gikk bra, og etter mattestarten tro jeg på forbi halve feltet for å komme være med i front av feltet når vi skulle svinge inn på grusen. Viktig å henge med i starten og finne plass i feltet. Syklet kontrollert i nedforkjøringene og i svingene. Pulsen steg raskt i varmen, og jeg så den hele tiden lå veldig høyt i sone 4. Ut på traktorveiene på jordene var vi fortsatt mange, men jeg lå godt foran, som nr 7 kan man se av det første bildet i serien.
Mange raske i pulje 1, så det var ikke noe problem å holde tilstrekkelig fart. Synes det gikk overraskende bra med stiv gaffel i terrenget, og følte ikke jeg tapte noe særlig til de jeg syklet i nærheten av. Halvveis begynte jeg uansett å merke at armene får mye juling og slag, håndledd og albue i høyre hånd begynte å verke litt mot slutten, uten at dette hemmet meg noe.
Svabergpartiet etter ca 3 mil ville være avgjørende, her var det nå gruset opp enda mer, men det skilte seg allikevel ut i mindre grupper. Kom gjennom dette partiet og partiet etter hvor det er stor fare for punktering, uten uhell. Kom da sammen med tre-fire mann, som det syklet sammen med og samarbeidet godt med de neste 3 milene. Etter å ha passert under en låve, kommer man til en bratt bakke med løs grus, hvor det ofte er mange som må gå. Her klarte jeg å komme meg i front og finne spor slik at jeg fikk syklet opp hele. Tungt, men det lønner seg helt klart.
I asfaltbakken etter svaberget står kona til Vidar Mehl, og langer en flaske til meg. Supertakk for den, selv om jeg ikke drakk nok til å begynne på den.
Begynner å få det litt tungt etterhvert, og klarer ikke ta alle føringene i gruppa. biter meg allikevel fast med høy puls og slitne bein. Ca 20 km før mål ser jeg at vi nærmer oss en stor gruppe syklister. Skimter en CK Toten-Tråkk trøye, og vet det er seige evigunge Svein Roger Løken som startet i elite, fem minutter før meg. Dette gir en ekstra energi, men klar ikke å følge da gruppa deler seg opp. Sykler inn med Svein Roger, som var sliten etter å ha syklet mye alene, da han var uheldig og hadde en velt helt i starten.
Colaen i colabakken smakte som alltid veldig godt, noe jeg hadde ventet på lenge :) Inn mot mål holdt vi greit trøkk, men vi tapte 2 minutter til de vi hadde syklet sammen med på de siste 15 kmerne.
Klokket inn på 2.41.10. Klarte ikke målet tidsmessig, men ble veldig fornøyd når jeg så andre tider, og at jeg i tillegg ble nr 10 i M30-34 av 473, og nr 73 totalt av 6621 startende.
Noe jeg bør gjøre annerledes til neste år, og ritt generelt i slik varme, er å drikke mer. Burde absolutt ha tømt det jeg hadde på sykkelen og flasken jeg ble langet, som fortsatt var full ved målgang. Kanskje jeg hadde hatt mer krutt de siste to milene.
Kjørte nedover fredag ettermiddag, stoppet i Halden for å hente startnummer og kjørte videre til Strømstad Quality Spa & Resort, hvor Raufoss & Gjøvik SK har ligget de siste årene. Stive priser akkurat denne helgen merkelig nok... Vi pakket raskt ut og slengte oss ut på en vispetur for å sjekke utstyr og tråkke ut reisebeina. Syklet gjennom starten av løypa, som i år var lagt langs havnen og brede veier for å unngå farlige situasjoner i starten, slik det har vært mye av i tidligere år. Grusveien var knusktørr og i svingene var det mye grus som var lett å skli på. Dette gjorde lufttrykket i dekkene desto viktigere. Valgte 21 psi foran og 24 bak. Hadde satt opp sykkelen med stiv gaffel, Schwalbe Rocket Ron 2.1 foran og Bontrager 29-0 2.1 bak.
På fredag kveld var det klart for felles middag med de andre fra klubben. God bufè med mye pasta å velge blant falt i smak for alle. Gode og mette var det bare å finne frem utstyr og gel, og gjøre seg klar for dagen etter. Som alltid med meg guffeboks, slange, to patroner, multiverktøy, kjedelås og kutter i tillegg til en pumpe. Grenserittet syklet jeg på 2.52 i 2010 og 2.49 i 2011, og hadde et håp om å se 2.30-tallet i år. Med hensyn til lengden på rittet valgte jeg å ta med 5 Powerbar gel som proviant under rittet.
Det var veldig varmt når vi la oss, og AC var det dårlig med. Som vanlig før større ritt, svetter jeg mye når jeg sover. Dyna måtte jeg snu når jeg var oppe for å tisse på natta, gjennomvåt av svette.
Våknet kl 06.15, kledde på oss og gikk for å spise frokost. Lett å kaste innpå mye når det er hotellfrokost, men holdt meg til det vanlige. To skiver grovbrød med lett pålegg, et glass drikke og en kopp kaffe.
Etter skifting og et par-tre obligatoriske turer på det ovale kontoret, syklet vi nedover mot start. Varmet opp et lite kvarter med 3-4 smådrag før Tollan og jeg stilte opp i pulje 1. Det var allerede MANGE som hadde lagt ut sykler og stilt opp, så vi havnet et stykke bak. Sola varmet, og det var over 20 grader allerede kl 08.30. Vi startet kl 08.35, fem minutter etter eliten.
Ut fra start er det masterbil, men som alltid på Grenserittet, sykling på fortau, hassardiøse forbikjøringer og mange nestenvelt. Alt gikk bra, og etter mattestarten tro jeg på forbi halve feltet for å komme være med i front av feltet når vi skulle svinge inn på grusen. Viktig å henge med i starten og finne plass i feltet. Syklet kontrollert i nedforkjøringene og i svingene. Pulsen steg raskt i varmen, og jeg så den hele tiden lå veldig høyt i sone 4. Ut på traktorveiene på jordene var vi fortsatt mange, men jeg lå godt foran, som nr 7 kan man se av det første bildet i serien.
Mange raske i pulje 1, så det var ikke noe problem å holde tilstrekkelig fart. Synes det gikk overraskende bra med stiv gaffel i terrenget, og følte ikke jeg tapte noe særlig til de jeg syklet i nærheten av. Halvveis begynte jeg uansett å merke at armene får mye juling og slag, håndledd og albue i høyre hånd begynte å verke litt mot slutten, uten at dette hemmet meg noe.
Svabergpartiet etter ca 3 mil ville være avgjørende, her var det nå gruset opp enda mer, men det skilte seg allikevel ut i mindre grupper. Kom gjennom dette partiet og partiet etter hvor det er stor fare for punktering, uten uhell. Kom da sammen med tre-fire mann, som det syklet sammen med og samarbeidet godt med de neste 3 milene. Etter å ha passert under en låve, kommer man til en bratt bakke med løs grus, hvor det ofte er mange som må gå. Her klarte jeg å komme meg i front og finne spor slik at jeg fikk syklet opp hele. Tungt, men det lønner seg helt klart.
I asfaltbakken etter svaberget står kona til Vidar Mehl, og langer en flaske til meg. Supertakk for den, selv om jeg ikke drakk nok til å begynne på den.
Begynner å få det litt tungt etterhvert, og klarer ikke ta alle føringene i gruppa. biter meg allikevel fast med høy puls og slitne bein. Ca 20 km før mål ser jeg at vi nærmer oss en stor gruppe syklister. Skimter en CK Toten-Tråkk trøye, og vet det er seige evigunge Svein Roger Løken som startet i elite, fem minutter før meg. Dette gir en ekstra energi, men klar ikke å følge da gruppa deler seg opp. Sykler inn med Svein Roger, som var sliten etter å ha syklet mye alene, da han var uheldig og hadde en velt helt i starten.
Colaen i colabakken smakte som alltid veldig godt, noe jeg hadde ventet på lenge :) Inn mot mål holdt vi greit trøkk, men vi tapte 2 minutter til de vi hadde syklet sammen med på de siste 15 kmerne.
Klokket inn på 2.41.10. Klarte ikke målet tidsmessig, men ble veldig fornøyd når jeg så andre tider, og at jeg i tillegg ble nr 10 i M30-34 av 473, og nr 73 totalt av 6621 startende.
Noe jeg bør gjøre annerledes til neste år, og ritt generelt i slik varme, er å drikke mer. Burde absolutt ha tømt det jeg hadde på sykkelen og flasken jeg ble langet, som fortsatt var full ved målgang. Kanskje jeg hadde hatt mer krutt de siste to milene.
tirsdag 30. juli 2013
Sjusjørittet - grusbanking
Forrige lørdag var det dags for Sjusjørittet. Fint vær og kort reisetid. Kjerring og unger var med for å se på, og de to eldste skulle sykle barneritt. Bildet er starten av barnerittet. Eskil med rød/svart hjelm fremst :)
Tørre harde grusveier til motsetning fra i fjor hvor det regnet hele tiden. Sykkelen var tunet med nytt brukt hjulsett, Tune Prince Princess nav og Notubes Race ring, med oppgitt vekt på 1280g :) I tillegg var sykkelen satt opp med stiv gaffel og Bontrager 29-0 slangeløst. Dette gjorde at sykkelens totalvekt ble 8,1 kg.
Med over 300 startende, var det greit å være seedet i pulje 1, slik at man kunne stille seg i front i starten.
Det gikk jevnt ut fra start og fra Storåsen og en mil innover var det mye kniving og plasseringer, da mange visste at det snart kom et lite stiparti. Litt kork og knot inn i stipartiet, men kom noenlunde godt fra det. Etter dette korte stipartiet fulgte en rask nedoverkjøring på nervøs rullegrus, og de tørre forholdene gjorde at man nesten ikke så veien for støvskyen. Ut fra rullegrusen var det blitt luke til teten, men denne tettet jeg raskt.
Visste at det begynte en lang stigning etter 15 km, og prøvde å ligge et godt stykke fram i feltet. Etter et par km økte farten og stigningen, og feltet sprakk opp. Prøvde å henge med lenge, men måtte slippe når KLUBBkamerat Pål Arne syklet forbi meg og spurte om det gikk bra :) Måtte dessverre se disse ligge et lite stykke foran oss lenge.
Ble liggende i en gruppe på ca 10 stk før neste og siste stiparti. Kjørte med noe rotete rulle. Litt kork ved inngangen til stipartiet gjorde at noen fikk luke og dessverre kom ifra. Urutinert å ikke prøve å komme forbi kanskje...
Derfra og inn lå vi seks stykker og kjørte rulle til vi var over Storåsen. Visste fra ifjor og under oppvarmingen at det var lurt å være først inn på oppløpet. Tro på på siste del av asfalten og kom først inn under undergangen, og tro på det jeg klarte. De andre klarte ikke å følge. Moro å ta spurten.
Tiden ble 1.44.22, 3.18 bak Vidar Mehl som vant. 6.plass i M30-39 og 20 totalt.
Grenserittet neste :)
Tørre harde grusveier til motsetning fra i fjor hvor det regnet hele tiden. Sykkelen var tunet med nytt brukt hjulsett, Tune Prince Princess nav og Notubes Race ring, med oppgitt vekt på 1280g :) I tillegg var sykkelen satt opp med stiv gaffel og Bontrager 29-0 slangeløst. Dette gjorde at sykkelens totalvekt ble 8,1 kg.
Med over 300 startende, var det greit å være seedet i pulje 1, slik at man kunne stille seg i front i starten.
Det gikk jevnt ut fra start og fra Storåsen og en mil innover var det mye kniving og plasseringer, da mange visste at det snart kom et lite stiparti. Litt kork og knot inn i stipartiet, men kom noenlunde godt fra det. Etter dette korte stipartiet fulgte en rask nedoverkjøring på nervøs rullegrus, og de tørre forholdene gjorde at man nesten ikke så veien for støvskyen. Ut fra rullegrusen var det blitt luke til teten, men denne tettet jeg raskt.
Visste at det begynte en lang stigning etter 15 km, og prøvde å ligge et godt stykke fram i feltet. Etter et par km økte farten og stigningen, og feltet sprakk opp. Prøvde å henge med lenge, men måtte slippe når KLUBBkamerat Pål Arne syklet forbi meg og spurte om det gikk bra :) Måtte dessverre se disse ligge et lite stykke foran oss lenge.
Ble liggende i en gruppe på ca 10 stk før neste og siste stiparti. Kjørte med noe rotete rulle. Litt kork ved inngangen til stipartiet gjorde at noen fikk luke og dessverre kom ifra. Urutinert å ikke prøve å komme forbi kanskje...
Derfra og inn lå vi seks stykker og kjørte rulle til vi var over Storåsen. Visste fra ifjor og under oppvarmingen at det var lurt å være først inn på oppløpet. Tro på på siste del av asfalten og kom først inn under undergangen, og tro på det jeg klarte. De andre klarte ikke å følge. Moro å ta spurten.
Tiden ble 1.44.22, 3.18 bak Vidar Mehl som vant. 6.plass i M30-39 og 20 totalt.
Grenserittet neste :)
Etiketter:
Bontrager,
hard rocx,
Klubb,
Sjusjørittet,
sykkel,
terrengsykkel
Hittil i 2013
Startet i år for første gang sykkelsesongen med fem dager i Marbella/Malaga med en suveren gjeng KLUBBere og årets Hard Rocx Circo Volante Team SL. En dag regn, ellers tørre fine veier, mange treningstimer og høydemeter. Totalt 20,5t og ca 8000 høydemeter på sykkelsetet
Ritt syklet hittil i år:
11.mai Helgøyatråkket 50 km
2.33.03 - 21.22 bak Greg Saw. 2.plass i M30-39 og 25 totalt.
26.mai Einarittet 41 km
1.42.13 - 9.35 bak Bjerkseth. 5.plass M30-39 og 12 totalt.
9.juni Terningenrittet 36 km
1.29.41 - 6.55 bak Vika. 2.plass M30-39 og 14 totalt.
Syklet feil og tapte ca halvannet minutt på dette. Problemer med drivverk.
15.juni Fløyterittet 44,5 km
DNF/Bryte IL. Lå og kjempet om tredjeplassen med Ronnie F. Hansen og Sander Baksjøberget, da bosset røk etter litt over en times sykling.
29.juni Bukkerittet 68 km
3.43.14 - 32.55 bak Kippernes og 11.plass i elite. Regn og kaldt, 6 grader i snitt. Alle stier var enten bekk eller gjørme. Rocket Ron 2.25 Snakeskin foran og bak, og ingen tekniske uhell.
6.juli Hallingrittet 43 km
1.30.11 - 6.53 bak Granberg. 5.plass i M31-35 og 25 totalt.
13.juli Molde Challenge 44 km
2.00.42 - 5.01 bak Johannessen/Beiten. 2.plass i M30-34 og 7 totalt.
21.juli Moratråkket
1.39.23 - 8.46 bak Repshus. 2.plass i M30-34 og 11 totalt.
Ritt syklet hittil i år:
11.mai Helgøyatråkket 50 km
2.33.03 - 21.22 bak Greg Saw. 2.plass i M30-39 og 25 totalt.
26.mai Einarittet 41 km
1.42.13 - 9.35 bak Bjerkseth. 5.plass M30-39 og 12 totalt.
9.juni Terningenrittet 36 km
1.29.41 - 6.55 bak Vika. 2.plass M30-39 og 14 totalt.
Syklet feil og tapte ca halvannet minutt på dette. Problemer med drivverk.
15.juni Fløyterittet 44,5 km
DNF/Bryte IL. Lå og kjempet om tredjeplassen med Ronnie F. Hansen og Sander Baksjøberget, da bosset røk etter litt over en times sykling.
29.juni Bukkerittet 68 km
3.43.14 - 32.55 bak Kippernes og 11.plass i elite. Regn og kaldt, 6 grader i snitt. Alle stier var enten bekk eller gjørme. Rocket Ron 2.25 Snakeskin foran og bak, og ingen tekniske uhell.
6.juli Hallingrittet 43 km
1.30.11 - 6.53 bak Granberg. 5.plass i M31-35 og 25 totalt.
13.juli Molde Challenge 44 km
2.00.42 - 5.01 bak Johannessen/Beiten. 2.plass i M30-34 og 7 totalt.
21.juli Moratråkket
1.39.23 - 8.46 bak Repshus. 2.plass i M30-34 og 11 totalt.
mandag 29. juli 2013
Superbirkebeiner 2012
Når jeg skulle gå Birkeinerrennet for første gang satte jeg meg et mål om å bli Superbirkebeiner, dvs merket på renn, løp og
ritt på samme år. Dette lyktes jeg med i 2012.
Rennet var det vanskeligste for min del. Både i 2011 og i 2012 fikk jeg streptokokker uken før rennet, og gikk på penicillin. I samråd med lege, kuttet jeg ut kuren to dager før den var fullført, slik at jeg fikk en dag uten penicillin før jeg gikk rennet. Var ikke helt i 100, men klarte målet mitt om merket også på ski, tiden ble 3.34.42, 7 minutter innenfor merkekravet.
Rittet er det som hele tiden har gått på skinner, og sett fra mitt utgangspunkt er og var nok sykling den grenen jeg har og hadde noen form for potensiale. Ihvertfall potensiale innenfor mine rammer og mål. 26ern er byttet ut med 29r, en Hard Rocx Circo Volante Team SL. For rittet utstyrt med stiv gaffel og slangeløst med Bontrager 29-0 hadde den en vekt på ca 8,4 kg. Rittet i 2012 var for min del første Birkebeinerritt uten regn, og jammen hadde jeg ikke klart å prikke formen og en god dag for kropp og sykkel. Hang med teten forbi Skramstad og ned mot Djuposet strakk feltet seg på ei lang rekke. Såpass løst at det er farlig å sykle forbi. Holdt jevn fart gjennom terrenget og på vei ut av terrenget så jeg kun fire mann et stykke foran meg på veien, og ingen bak. Tok et magadrag og tråkket meg inn i gruppa. Derfra og inn samarbeidet vi hele veien. På Storåsen, skjønte jeg at vi kom til å komme i mål på ca 3 timer. Tok igjen gruppe etter gruppe og syklet sammen helt inn til mål. Her hadde mange hengt seg på oss, og vi var vel 40-50 mann inn til mål. Morsomt å takke hverandre for samarbeidet vel i mål. Tiden ble 3.00.40, sure 41 sek unna 2-tallet..kanskje i 2013?
Prøver å løpe en dag i uka for å holde beina igang under sykkelsesongen. Etter rittet blir det nesten kun løping i fire uker. Følte meg greit forberedt til løpet. Ny trasee av året, og kanskje også en trasee som beholdes lenge. Starten i den kuperte skiløypa fra OL i 94 er hard, så jeg åpnet kontrollert. Ned mot Mesnavatnet, får jeg som året før hold/sting, som gjør at jeg må gå et godt stykke. Passet bra å gå gjennom drikkestasjonen i det minste :) Fikk opp god fart videre, og hadde god kontroll på merket. Tiden ble 1.32.45, ca 10 min foran merkekravet.
Rennet var det vanskeligste for min del. Både i 2011 og i 2012 fikk jeg streptokokker uken før rennet, og gikk på penicillin. I samråd med lege, kuttet jeg ut kuren to dager før den var fullført, slik at jeg fikk en dag uten penicillin før jeg gikk rennet. Var ikke helt i 100, men klarte målet mitt om merket også på ski, tiden ble 3.34.42, 7 minutter innenfor merkekravet.
Rittet er det som hele tiden har gått på skinner, og sett fra mitt utgangspunkt er og var nok sykling den grenen jeg har og hadde noen form for potensiale. Ihvertfall potensiale innenfor mine rammer og mål. 26ern er byttet ut med 29r, en Hard Rocx Circo Volante Team SL. For rittet utstyrt med stiv gaffel og slangeløst med Bontrager 29-0 hadde den en vekt på ca 8,4 kg. Rittet i 2012 var for min del første Birkebeinerritt uten regn, og jammen hadde jeg ikke klart å prikke formen og en god dag for kropp og sykkel. Hang med teten forbi Skramstad og ned mot Djuposet strakk feltet seg på ei lang rekke. Såpass løst at det er farlig å sykle forbi. Holdt jevn fart gjennom terrenget og på vei ut av terrenget så jeg kun fire mann et stykke foran meg på veien, og ingen bak. Tok et magadrag og tråkket meg inn i gruppa. Derfra og inn samarbeidet vi hele veien. På Storåsen, skjønte jeg at vi kom til å komme i mål på ca 3 timer. Tok igjen gruppe etter gruppe og syklet sammen helt inn til mål. Her hadde mange hengt seg på oss, og vi var vel 40-50 mann inn til mål. Morsomt å takke hverandre for samarbeidet vel i mål. Tiden ble 3.00.40, sure 41 sek unna 2-tallet..kanskje i 2013?
Prøver å løpe en dag i uka for å holde beina igang under sykkelsesongen. Etter rittet blir det nesten kun løping i fire uker. Følte meg greit forberedt til løpet. Ny trasee av året, og kanskje også en trasee som beholdes lenge. Starten i den kuperte skiløypa fra OL i 94 er hard, så jeg åpnet kontrollert. Ned mot Mesnavatnet, får jeg som året før hold/sting, som gjør at jeg må gå et godt stykke. Passet bra å gå gjennom drikkestasjonen i det minste :) Fikk opp god fart videre, og hadde god kontroll på merket. Tiden ble 1.32.45, ca 10 min foran merkekravet.
Halvannet år i dvale...
Kanskje på tide å skrive litt her igjen etter halvannet år uten rablerier. Rablet har det vel gjort for meg for lenge siden, men det er morsomt å lese i etterkant for meg selv også. Man ser erfaringer, vær, føre, bekledning, utstyr og andre voldsomt kritiske valg man må ta i den beinharde dønn seriøse idretten....
Det det skal være MORO. Trener fordi det er MORO og deltar i konkurranser fordi det er MORO. Selv om det ikke er fullt så morsomt når det ikke går så bra og man ikke når målsetningene. Derimot gjør dette at ihvertfall jeg blir motivert til å gi enda mer for å nå mine mål og krav til meg selv :)
Siden forrige bloginnlegg har det skjedd en hel del, både i forhold til trening, utstyr, konkurranser og resultater. Mer om dette kommer i neste innlegg.
Det det skal være MORO. Trener fordi det er MORO og deltar i konkurranser fordi det er MORO. Selv om det ikke er fullt så morsomt når det ikke går så bra og man ikke når målsetningene. Derimot gjør dette at ihvertfall jeg blir motivert til å gi enda mer for å nå mine mål og krav til meg selv :)
Siden forrige bloginnlegg har det skjedd en hel del, både i forhold til trening, utstyr, konkurranser og resultater. Mer om dette kommer i neste innlegg.
Etiketter:
blogging,
hard rocx,
motivasjon,
sykkel,
terrengsykkel,
trening
Abonner på:
Innlegg (Atom)



































.jpg)